Reinbeite og samisk bruk
I flere hundre år har Rago vært transportetappe og beite for rein, og nasjonalparken brukes fortsatt aktivt som beiteland. Vi kan finne ulike kulturminner etter samisk bruk, som steingjerder og rester etter lavvoer. I Rago er det også funnet spor etter gamle samiske barneleker – små inngjerdinger laget av stein, hvor barna lekte at de samla rein.
Foto: Tore Veisetaune
Foto: Hanne Etnestad
Gruvedrift ved Ragotoppen
Under 1. verdenskrig førte stigende priser til økt interesse for mineralforekomstene i Rago. I 1916 ble det satt i gang leting etter malm, sølv og sink rundt Ragotoppen. Arbeiderne bodde i Ragobrakka. Brakka er nå revet, men restene holder historien i live. Gruvedrift så langt unna sivilisasjonen var hardt arbeid, og mineralene måtte bæres ut på ryggen i tunge sekker, et par mil i utfordrende terreng.
Linnés reiser gjennom Lappland
Naturforskeren, legen og den moderne taksonomiens far, Carl von Linné, vandret gjennom Lappland i 1732 for å studere og samle planter. I Rago fikk han to samiske følgesvenner. Linné var imponert over samene og beskrev at de hadde jernhelse. Linnés studier i Lappland ble publisert i 1737. «Flora Lapponica» inneholdt ny kunnskap for vitenskapen, og for første gang ble de todelte vitenskapelige artsnavnene på latin tatt i bruk, slik som Diapensia lapponica (fjellpryd).
Foto: Tore Veisetaune