Denne lille men likevel ville og mektige nasjonalparken har fått sitt navn fra det samiske ordet Rakkok. Rakkok betyr «vanskelig og ufremkommelig fjellområde». Kunne beskrivelsen passet bedre med dette fjellandskapet? Sammen med nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet er Rago en del i Nordens største fredede naturområde.

Den 22. januar var det på dagen nøyaktig femti år siden kong Olav sa ja til å verne denne mektige naturen i Sørfold. Formålet var å verne et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv.

De fleste forbinder Rago med dens mektige natur: Viltre fosser i bratte fjellsider som står i kontrast med glattskurte berg og gamle furuer. De flere hundre år gamle furuene står som tidsvitner om hvordan bruken av fjellet har endret seg. For helt uberørt er ikke Rago. I nasjonalparken kan man finne spor etter menneskelig aktivitet som reindrift og skogsdrift. Til og med gruvedrift fant veien inn i disse utilgjengelige fjellene. Rago er derfor rikt på kulturminner, særlig samiske kulturminner, som vitner om samenes bruk av området gjennom mange generasjoner.

I dag har Rago blitt et populært tur- og reisemål. Det er særlig synet av Litlverivassforsen som trekker skuelystne gjester til området. Rago er også den nasjonalparken i landet med størst andel utenlandske besøkende, en utvikling som startet allerede på 80-tallet da Rago fikk en sentral plass i Tsjekkiske reiseguider for Norge. Den engelske «The Guardian» har faktisk tatt med Rago på lista si over Europas 10 beste nasjonalparker å besøke.

Vi gratulerer Rago med 50-årsdagen!