Vegetasjon og geologi
Tynt og næringsfattig jordsmonn gir relativt fattige, men likevel varierte vegetasjonstyper.
Planter
I Rago dominerer furua, med frodige lunger av løvskog innimellom. Oppover liene mot skoggrensa overtar fjellbjørka gradvis. Klimaet i området er tøft, hvilket gjør at man finner fjellplanter som fjellfiol, fjellmarikåpe og rosenrot helt nede i dalbunnen. Det våte og marint pregede klimaet fører også til at flere arter har sin østligste utbredelse i Rago. Et eksempel er den vakre planten rome, som er sjelden så langt øst, men vanlig på myrene rundt Storskogvatnet.
Foto: Gunnar Rofstad.
Foto: Marius Saunders
Skog og sopp
I Rago finner man stedvis svært gammel furuskog og mye død ved. Dette gir gode livsbetingelser for blant annet sopp. Det er dokumentert 20 rødlista sopparter i den gamle furuskogen, blant annet taigakjuke, drueskinn og marmorjodskinn. Rago regnes derfor som et av landets viktigste områder for bevaring av barksopp. Det er derfor svært viktig at tørrfurua ikke brukes til ved.
Geologi
Mesteparten av berggrunnen i Rago består av hard granitt. Isen som lå over Rago nasjonalpark tidligere har i stor grad påvirket landskapet slik det er i dag. Løsmasser, små og store steiner ble dratt under isen fra øst mot vest. Når isen trakk seg tilbake satt vi igjen med blankskurte berg og store flyttblokker. Sørøst i nasjonalparken finnes et mindre område med skifer, i dette området er det et mer artsrikt planteliv.
Foto: Oskar Pettersen